Hei Bloggen

Jeg har visst helt glemt deg i det siste jeg
Sorry!
Jeg tror at livet kom i veien

Jeg har ett innlegg inni hodet mitt
Om hvordan ting er nå
Om hvordan det er å leve med PTSD
Hvordan man prøver å famle seg tilbake til ett liv

Hvordan det "nye" livet er nå
Med barn som vokser og noen ting som ordner seg

Det er inni hodet ett sted

En gang klarer jeg kanskje å få det ut i fingrene også..

Til så lenge

Take care :-) 

 

Vi har en plan :-)

Så er det sommer igjen
Alle reiser vekk på ferie.
Sånn langt og lengre enn langt liksom

Vi skal også på ferie
Men ikke så veldig langt
Iallfall ikke lengre enn langt...

Vi tar bussen i 3 timer
Så ligger vi 4 dager på camping der
Fin ferie det!

MEN
Vi har jo lyst til å reise litt lengre enn langt vi også.
Sånn sydenlangt

Så nå har vi lagt en plan!

En sparebøsse er innkjøpt på Nille
Sparebøsse type må åpnes med bokseåpner style
Der skal vi legge småpenger
Og litt større penger
Bursdagsgaver og julegaver må vike det neste året
Pengene skal istedenfor legges på sparebøssen
Neste sommers feriepenger
Og en tier her og en femmer der,
Alt skal mates i bøssen

 

 

Innen neste jul håper vi at den er full
Forhåpentligvis har den fått en venn også, som er like full
Full nok til at det er nok til en hoppepåtur i desember
For ungene og meg

Allerede klinger det godt i den
Nå har vi ett og ett halvt år på oss...
Så håper vi at vi skal få en alle tiders ferie til varmere strøk vi også! 

 

En epoke er over

I går var jeg på ett møte
Avslutningsmøte
Møtet var på barnevernet
Agenda var å avslutte saken.
Barnevernet skal avslutte saken
og jeg skal avslutte samarbeidet med
Senter for familieveiledning

Jeg har fått hjelp i snart 2 år
Til å drøfte barnas behov, særlig i forhold til far.
Jeg har fått hjelp til å forstå og regulere barnas adferd og reaksjoner
når de kommer fra han.

Det er kommet en rapport-
Jeg er glad for det som står i den
Jeg liker setningen:
-"Det har vært ett mål for mor å ikke sette barnas far i dårlig lys,
men å hjelpe de å håndtere hans reaksjoner"
Jeg håper jeg har klart det
Jeg tror det. 

For målet mitt har vært at barna skal være trygge
Samme hvem de er hos.

Jeg har lært masse disse to årene
Jeg har tenkt og reflektert
Mange foreldre kunne sikkert ha hatt nytte av slike samarbeidspartnere

Nå har jeg det skriftlig at jeg er en god mamma :-)
-Fra noen som er profesjonelle... :-)

Om noen dager skal barnevernets avslutningsrapport også komme i posten

Alle tenker at jeg kan klare dette nå
At ungene har det fint

Nå er det "bare" de helt vanlige problemene som dukker opp
De som alle opplever
Tenåringer som krangler og teite foreldre

Det skal jeg vel klare

For ett år siden var hele verden ett ugjenomtrengelig mørke
Jeg var ikke så sikker på om vi noen gang ville se lyset i enden av tunellen

Før jeg gikk fra møtet i går, sa jeg til saksbehandleren:
-Det som har holdt meg oppe dette siste året er noe du sa til meg i fjor:
-Denne gangen gir jeg meg ikke. sa du.
Det har jeg tviholdt meg fast i.
Vissheten om at du ville være på ungenes side og ikke gi deg.

Nå er vi kommet ut av tunellen
Vi myser mot sola og er ikke helt sikker på hvor veien videre går.
Men sakte venner vi oss til lyset og varmen
Vi finner konturen av veien igjen

Den kommer nok til å ha flere tuneller, denne livsveien
Men forhåpentligvis ikke så lange
Ikke så mørke

Og så vet vi det, at vi kommer til å komme gjennom
På andre siden er det lys og varme igjen

Bilderesultat for lyset i enden av tunnelen
 

Den nye hverdagen

Så prøver vi å venne oss til denne nye hverdagen
Hverdagen som er blitt tryggere og mer forutsigbar
Hverdagen som er blitt sånn vi ønsket at de skulle bli
Sånn de burde vært hele tiden

Jeg har noe å forholde meg til
Det er ikke lenger noen redd lilleprins som har triste historier å fortelle på sengekanten
Det kommer ikke lenger noen gråtende storeprinsesse på døra om morgenen

En gang i uka drar lilleprins til pappa
Det er bare for noen timer
Han har det fint,
akkurat sånn jeg håpet at han skulle ha det
Han kommer hjem med gode opplevelser
Fine minner fra pappa
Akkurat sånn jeg håpet det skulle bli

Fortsatt sier pappa rare ting,
Som at mamma er gal og at han har feil farge på buksene..
Men det kan vi leve med
"jeg vet jo at du ikke er gal, mamma" Sier lilleprins
Og den dagen i uka kan han ta på dongeribuksa istedenfor den røde..
Det er ikke alle kamper som er verdt å kjempe!

Store prinsesse vet at hun kan gå fra pappa når hun vil
Om han gjør dumme ting kan hun bare gå
Hun er myndig
Og han kan ikke bestemme lenger
Hun har fått en egen trygghet.
Hun bor mest her nå, kan tenke på seg selv
Jeg ser at hun er gladere og friskere.

Lilleprinsesse er fortsatt halve tiden hos far
Det var det hun ville
Jeg vet hun beskytter pappaen sin


Men jeg håper hun er av ett annet stoff enn storesøster
Jeg håper hun har det bra
Hun er stor
jeg må stole på at hun klarer seg. 

Selv føler jeg at jeg har kommet ut av en hengemyr
Jeg er ikke frisk
Men jeg jobber litt
Og med den konstante presset borte
Håper jeg at jeg kan konsentrere meg om meg selv
Tenke på å bli frisk
Tenke på å komme videre i livet

Vi famler fortsatt litt i dette nye livet 

Men det går fremover

Det er lysere

Absolutt!! 




 

Kjære lille prinsen min!

Endelig er ventetiden over
Endelig har noen hørt deg
Endelig kan du senke skuldrene

Det tok jo bare 8 år..
Ett helt liv i grunnen..for en som enda ikke er tenåring 

Mamma og pappa møttes i retten nok en gang
Det er ikke noe gøy
Jeg skulle så gjerne sluppet
Men det dreier seg ikke om meg.

Det dreide seg om deg
Som har fortalt
Mamma
Læreren
Helsesøster
Barnevernet
Sakskyndige
-At du IKKE har det bra hos pappa
At du vil være der av og til
-men du vil ikke overnatte

Og nå er det bestemt
Du skal ikke overnatte hos pappa
Du skal bare være der noen timer i uka
Du skal ikke være der alene, men bare når søsknene dine er der

Det er som noen hadde løftet en sekk med kampestein fra skuldrene dine
Du smiler og du er den glade gutten du egentlig er.

Endelig er du hørt
-og dette er ikke noe prøveperiode
Dette er ikke noe som skal evalueres
Det gjelder så lenge du er barn

Vil du overnatte senere, skal du få lov til det
Men da må pappa vise at du ikke trenger å være redd lenger

Jeg kunne skrevet en bok om hvordan det var i retten
Hvordan jeg måtte bite tårer og sinne i meg flere ganger..

Men
Det dreier seg ikke om meg
Det dreier seg om deg

Og jeg vil det aller aller beste for deg!

Det å se det glade ansiktet ditt da du fikk nyheten
Er verdt alle de vonde følelsene jeg hadde

Og jeg lover på tro og ære
Jeg skal alltid sette deg først!

Aldri skal mine følelser for din pappa komme i føresetet i ditt liv
Aldri skal jeg hevne meg på han gjennom deg

Jeg håper at forholdet deres kan bygges opp
Jeg håper han skjønner at han må endre måten han er på
Jeg håper at du vil ha fine timer der
Og jeg håper at du med tiden virkelig virkelig ønsker å være der mer
-Da skal jeg legge til rette for at du skal få det
Men bare om du ønsker det

For det er ditt liv
Og jeg er så utrolig glad i deg
Vakre gode gutten min!

 

 

Stolt gutt og glad mamma

Her om dagen skulle jeg møte lilleprins på skolen
Mens jeg ventet, kom noen gutter fra klassen gående mot meg
De vinker alle 4, vi tuller og tøyser litt
-jeg kjenner disse guttene godt, da jeg også har vært speiderlederen deres

Litt etter kommer lilleprins bort også
På vei hjem sier han:
-jeg så du hilste sånn morsomt på de guttene
Når jeg ser du hilser på vennene mine og tøyser med de, da tenker jeg:
"den kule dama er mammaen min, det er jeg så glad for"

I høst meldte jeg meg som fau representant i lilleprins`klasse.
På neste ukeplan stod navnene på foreldrerepresentanter skrevet opp
Lilleprins forteller meg:
-jeg blir så kry når navnet til min mamma står på ukeplanen :-)

En uke senere er vi på speideravslutning.
Ett bilde av meg når jeg står og prater til forsamlingen dukker opp på speiderens facebookside
Når lilleprins ser det sier han:
- det er så kult at du er sånn leder som snakker høyt til alle de andre foreldrene.
Da er jeg så stolt over å være sønnen din!

Små ting som gjør mamma glad. Om noen år gjør jeg han antagelig flau med de samme tingene...

Men enn så lenge suger jeg det til meg (særlig siden det finnes tenåringer i huset...)
Og jeg er veldig stolt av min fine prins som husker å fortelle mamma at han er stolt av henne!!

Tenk deg..

Tenk deg at du skal noe du gruer deg til..
Tenk at du skal ha en viktig eksamen, gå til tannlegen eller ta den vanskelige telefonen til banken
Tenk deg den følelsen
Tenk på da du var liten og hadde gjort noe galt. Du gruet deg til å gå hjem, for du visste at noen ville kjefte på deg
Det er vondt i magen, hjertet banker og kanskje føler du deg litt kvalm

Men tross alt tar det snart slutt
-i morgen klokka 16 er du ferdig med den tannlegetimen
-fra og med 3 desember kan du puste lettet ut etter at eksamen er overstått
-og når mamma er ferdig kjeftet så ordner det som regel til slutt 

Så da greier du det

Men tenk deg så at den følelsen av å grue seg aldri slutter
-du våkner om morgenen og kjenner at det er vondt i magen og hjertet dunker
Tenk at du alltid føler at noen er bak deg
Tenk at du legger deg til å sove..når du lukker øynene "kjenner" du at det er noen i rommet
Tenk at du alltid må sette deg bakerst på bussen, du vil ikke ha noen bak deg
Tenk at du bare er redd. Hele tiden. Selv om det ikke er noe der
Tenk at du snakker med noen og plutselig får en trang til å verge deg med hendene foran ansiktet,
for du føler at noen skal slå deg. 

Når noen spør om du har det bra, svarer du:
-joda, det går fint
Og så smiler du
Men inni deg skriker du:
NEI!! Jeg har det ikke bra
Jeg har det aldri bra. jeg slapper aldri helt av, jeg er alltid redd, jeg er alltid i fullt beredskap

Samtidig skal du ikke vise det
Du skal være sterk, flink, trygg mamma
Og du klarer å fremstå som sterk, flink, trygg mamma


 Men jeg  tenker jeg du hadde blitt ganske sliten

Det er iallfall jeg.

 


Felt av ett dårlig råd

Endelig.
Endelig gikk det vår vei
Ungenes vei!

Endelig gjorde barnevernet ett vedtak for at ungene skulle slippe å dra til faren
De senket skuldrene
Særlig lilleprins
Han var 3 timer hos pappa en søndag og det var fint
Men han var glad han kunne komme hjem til mamma igjen

Men så er reglene en gang slik da..
At når barnevernet mener at ungene bør være hos den ene foreldren og ikke den andre
Så må den ene gå rettens vei og kreve full omsorg.

Så har jeg gjort.
Og midt i alle vedtak fra barnevernet kom en rettsmegling

-Jeg går ikke med på noen annen avtale enn det barnevernet har sagt i sitt vedtak
-sa jeg

Jeg går ikke med på noe avtale annet enn det vi har fra før
-sa faren

Men hvis far får medhold i klagen på vedtaket fra barnevernet, så må du gå tilbake til den ordningen som var før
-sa advokaten, dommeren og den sakkyndige...

Og jeg vet at mine to store jenter ikke tør å si fra at de ikke har det så bra hos pappaen
-så det fantes faktisk en mulighet for at faren kunne få medhold...
(Når de hører på meg og jeg må velge, så har jeg ikke noe valg, mamma. Sier storeprinsesse
Jeg kan ikke si det som det er. Da blir pappa gæren, og det vil jeg ikke. Så jeg må bare si jeg vil til pappa.)

Så den jeg tenkte mest på var lilleprins
Hvis HAN, som endelig hadde tatt mot til seg og fortalt hvordan han hadde det, måtte gå tilbake annenhver uke hos faren?
Det ville ikke gått. Det kunne ikke gått.
Og pappaen gikk faktisk med på å skrive under på en avtale om at lilleprins skulle bo mest hos mamma
MEN
-DENNE AVTALEN SKULLE BARE GJELDE DERSOM PAPPAEN FIKK MEDHOLD I KLAGEN PÅ BARNEVERNETS VEDTAK!
-det sa advokaten, det sa den sakkyndige og det sa dommeren!!

Dagen før klagen skulle opp, fikk jeg en telefon fra barnevernet.
Lang historie kort:
-Jeg hadde fått ett dårlig råd.
Barnevernet hadde ikke annet valg enn å endre sitt akuttvedtak.
Fordi jeg hadde skrevet under på denne avtalen...

Men de er like forbanna bekymret!!
Og det er jeg også.

Så nå er vi tilbake der vi var for omtrent ett år siden

Barnevernet anbefaler meg å ikke sende ungene til far. Iallfall ikke lilleprins
De skal "støtte meg" i avgjørelsen....

 Støtten består i å være enig i at jeg gjør det....

Nå er lilleprins hos meg hele tiden
Men han er redd for at pappa skal komme og hente han igjen
Nå som det er mamma som bestemmer at han skal være her og ikke barnevernet...

Jentene er dratt til far. Der blir de halve tiden nå
-de hadde ikke noe valg.
Og jeg kan ikke tvinge de..

Saken kommer ikke opp i rette før i april
Da er storeprinsesse blitt 18 år for lengst

Jeg skulle så gjerne hatt den dagen i retten om igjen

Men det skjedde.

Når er jeg 2cm fra å ikke orke meer

Men jeg må

Man har jo ikke noe valg liksom..

Verden er en boble
Jeg er meg og ungene og ikke så mye mer.
Jeg tror jeg smiler

Men jeg er ikke helt tilstede
Jeg er ikke i verden for andre enn meg og ungene for tiden

Men vi lever og puster

Og så lenge det er liv er det håp

Har jeg hørt..... 

Fostermor

Da er jeg blitt fostermor
Til mine egne barn..

Akuttvedtak kalte de det.
Etter flere års bekymring

Man måtte bygge stein på stein
Bekymringsmelding på bekymringsmelding

Ungene er fratatt far og plassert i fosterhjem hos mor
Enda noen dager må vi vente på endelige avgjørelser

Jeg er her kun for ungene akkurat nå
Noen er glade, noen er lei seg,
Hva skjer nå, hva sier pappa, blir han lei seg?

Lille prins er lettet, endelig hører de på han
Jeg håper de fortsetter å høre på han

Jentene er forvirret.
Vi prater og er her for hverandre

Alt er kaos, men akkurat nå er de trygge
Hjemme hos meg.

Selv er jeg bare det akkurat nå
Mamma.
Det er avgjørelser jeg burde ta
telefoner jeg skulle svart på
Meldinge jeg skulle mottatt

Jeg klarer ikke
Jeg kan bare være her for ungene akkurat nå
Så får jeg bare unnskylde alle de som ikke får tak i meg

Det er så mye
Det går ikke.

Kjære lille prins

Kjære lilleprinsen min
Jeg skulle ønske du slapp å være redd
Jeg skulle ønske du slapp å grue deg
Jeg skulle ønske jeg slapp å få telefon fra deg hvor du sie:
-i dag når jeg syklet til skolen kjente jeg bare at jeg gruet meg til jeg skulle til pappa

Jeg skulle ønske jeg slapp å få meldinger hvor det står
-Jeg tør ikke å spørre om jeg kan dra på speidertur, pappa er så sur!
Jeg skulle ønske du slapp å måtte stoppe på veien til en venn for å ringe til mamma
-for pappa blir så sint hvis jeg snakker med deg
Jeg skulle ønske du slapp å ha en pappa som enda ikke har stått opp når klokka er 17..
Jeg skulle ønske du slapp å tenke på om det er greit å dra til en venn, om pappa fikk med seg at du spurte?
Jeg skulle ønske du slapp at pappa putter mobilen din i mocroen for å svi den av når du ikke har svart på meldingen hans
(fordi tlf var ødelagt og ringte ikke selv om den stod på lydløs..)

Jeg skulle ønske du slapp å høre på alle de tingene pappa sier om mamma
- jeg håper du vet at jeg ikke forventer at du forsvarer meg!

Jeg skulle ønske du slapp å veie alle ord, alle gjerninger og alle tanker
Jeg skulle ønske jeg bare kunne hente deg, ha deg hos  meg og aldri aldri sende deg tilbake

Jeg håper du har styrke og mot nok til å tørre å si fra i neste runde
Det er mange nå som tror på deg, som ser og som vil hjelpe deg
Men da må du tørre å si fra til flere enn bare mamma

Kjære lille prinsen min
Jeg skulle ønske du slapp
Men jeg må be deg være modig nå!

Redd

Ser du meg?
jeg smiler

Men jeg er redd

Jeg går på gaten, på besøk
prater, smiler

Men jeg er redd

Jeg vet det ikke er noen der
ingen, ikke noe

men jeg er redd

For det èr noe der
noe inni meg

Så jeg er redd

hele tiden

Du ser det ikke

Men det er veldig veldig vondt!

 

Sommerferie på budsjett

Før sommeren var det mye snakk om at mange ikke hadde råd til ferie.
Da tenker jeg kanskje.. Kan det være hva vi gjør det til?
Det er sikkert mange som er dårligere stilt enn meg, men ifølge hva staten mener en familie skal ha til livsopphold i måneden ligger jeg noen tusen i minus, så her må det snus på kronene.
Likevel har jeg tatt ungene på ferie.
Hvert år, de siste 8 årene.

Hvordan går det da? Vell,her er årets oppskrift:
For det første låner jeg ett telt fra speideren. (frynsegode som leder..) I bursdagen min ønsket jeg meg friluftsting. Fikk gavekort som holdt til sovepose, liggeunderlag og litt til.
Jeg handler hele året på Kiwi og sparer opp trumfpoeng. For disse hadde jeg akkurat nok til inngangen på Sommarland.
150kr pr mnd går inn på sparekonto, det holdt til å betale 8 netter på camping og båten Sandefjord - Strømstad. Så ble det utenlandstur også :)
Siden jul har jeg spart flasker. Det ble pantet til en sum av 400kr, nesten en tank drivstoff før vi dro.
De eldste ungene har jobbet og skaffet seg lommepenger, de yngste har spart ukepenger og bursdagspenger. Når vi var i sommarland hadde vi med vannflasker og matpakke. Ungene visste på forhånd at de skulle få en is eller drikke hver.

I ferien stod jeg for mat og litt ekstra godt, resten kjøpte de selv.
Så besøkte vi mormor og fikk ett par deilige hjemmelagde middager og sove i myke senger der :)
Dette kostet meg ikke mer enn jeg bruker hjemme 2 uker. 
Om det var vellykket? Absolutt!
Storeprins er myndig og vel så det men er fortsatt med mamma på telttur. 
Og ferien kan lett oppsummeres ved å fortelle om lilleprinsesse (ikke så liten lenger men godt og vel tenåring)
en kveld i teltet når vi sitter med lykter og prater og ler. Hun lener seg bakover,
ser på meg, smiler og sier:
Det er DETTE som er ferie mamma!  
 

 
 

Stille dager

Det er stille her på bloggen
Men kaos i mitt indre

Jeg er kjempeflink.
Jeg har pakket ned, flyttet, pakket ut

Jeg løper, svømmer og sykler
Jeg smiler og smiler og løper og pakker og løper

Jeg tør ikke stoppe
Tør ikke tenke

Ungene er på ferie med far
Der kommer barnevernet på besøk flere ganger i uka
Både varslet og uvarslet.
Jeg håper de har det bra.
Ungene
Selv om de rapporterer at pappa er sur på barnevernet
Om 2 uker kommer de hit igjen

Imens pakker jeg ut i det nye huset
Jeg pakker ut
og løper
og løfter vekter 
og sykler
og går i skogen
og går på fjellet
Jeg smiler og smiler og smiler

Jeg løper til jeg ikke kjenner pusten
Jeg løfter til armene blir såre
Jeg vasser i myrer og risper opp bare armer og bein
Jeg svømmer. Langt vekk fra stranda, mot naturen,
kjenner sjøen skylle over hodet og inn i øyne og munn

Jeg smiler og smiler og smiler

Men jeg er så redd. Hele tiden så redd

Orker ikke tenke

Smiler og løper

løper og løper

nei Nei NEI!

Når det tikker inn melding på mobilen kl 00.30 om natta...

..Vil du ikke at det skal være fra din 11 år gamle sønn
(for han skal sove sinn søteste søvn klokka 00.30..)

Du vil iallfall ikke at det skal stå:
"Nå er pappa totalt ful og totalt irriterende. Hann kaller meg for pingle også. 
Nå har jeg endelig fått lagt meg"

Når du ringer opp vil du ikke at han ikke skal svare
Du vil ikke få en ny  melding som sier at han ikke tør  å ta telefonen  tilfelle pappa hører det

Du vil bare løpe opp å hente han. Pakke han inn i trygghet og aldri slippe...

Når han tør å ringe fordi pappa  er gått ut

Vil du bare skrike og si att faren er en helvetes idiot ikke  verdt skitten under skoene  hans  ..
en gang

Jeg hvisker i telefonrøret at ingen pappa skal være sånn, at jeg  skal hjelpe
-at jeg kan komme.

Men han vil ikke det. Ikke nå. Pappa er gått opp og han har endelig fått lagt seg.
Du vil slippe å måtte be han sende sms hvis pappa fortsetter.
For da  kommer du.. Uansett. Med politiet om nødvendig.
Men  er han rolig nå er det best å ikke komme..
Mer bråk trenger ikke lille prins

AAAAAAAAAHRG!!

 

 

-Huff, som jeg har rotet til livet mitt..

-Huff som jeg har rotet til livet mitt
Jeg er jo bare 11 år..

Det er ikke jeg som skriver det
Det er en liten gutt på 11 år

En gutt som er sliten etter å ha sagt fra uten å blitt hørt
en gutt som er så redd for at pappa skal bli sint
En gutt som drømmer om at pappa tar livet sitt
-og at det er hans skyld

Så når han får 15 minutter med enda en offisiell person
sier han at han vil ha det som det var før, halve tiden hos pappa..

Og etter å ha hørt på en gutt på 11 år i 15 minutter
anbefaler damen at det må han få..

Uten å se til det året med saksbehandling fra barnevernet
-og siden far ikke ga barnevernet samtykke til å snakke med henne, så fikk hun ikke snakket med de..
Mamma som har lyst til å skrike og slå, men som må gå med på en avtale likevel...

Tilbake sitter en mamma som må trøste en gutt på 11 år
som sliter med veldig veldig store   tanker.
tanker om skyld
tanker om at det er hans skyld at pappa er så slem
tanker om at pappa skyter seg
-og at det er hans skyld...Fordi han er der så lite

Og for en 11 åring er løsningen å gå tilbake til pappa
For han vil jo ikke ha skylden for det, han må jo ordne opp..

En 11 åring skal ikke få ta sånne avgjørelser synes mamma

Nå må mamma sende ungene tilbake til pappa halve tiden

Heldigvis er det bare en prøveperiode
heldigvis skal damen snakke med skolen og helsesøster..
heldigvis har lærer og helsesøster sett hvordan gutten har blomstret opp de siste månedene
-når han har vært lite hos far.
De ble ikke spurt i denne omgangen,
men i neste omgang håper jeg de blir hørt.

6 måneder er kanskje ikke så veldig mye
Men for en på 11 år er det dèt

Nok en gang vil jeg gjerne krype sammen til en ball og gråte gråte gråte
Jeg er kanskje voksen
Men mot det store voldsomme rettsapparatet er jeg så liten så liten

 

Ser du..?

Ser du at jeg smiler?
Ser du at jeg har pyntet meg, sminket meg og gått ut?
Ser du at jeg sitter her med ett glass vann med isbiter?
Hører du at jeg prater med de rundt meg?
Ser du at jeg ser glad, fri og ubekymret ut?

Jeg tror du gjør det
Jeg håper du gjør det
For det er det jeg vil du skal se

Du hører ikke bruset jeg hører i hodet
Du hører ikke hjertet som dunker
Du legger ikke merke til at for meg kommer veggene nærmere og nærmere
Du ser ikke at når jeg går på do, er det for å legge hodet mot veggen og lukke øynene..
-få hjertet under kontroll
-og tårene 
For du er på byen og har det gøy
Jeg er på byen for å vise at jeg kan
Men det er folk overalt, samme hvor jeg snur meg er det noen bak meg
-noen jeg ikke ser

Litt før midnatt sier jeg takk for meg
-Jeg smiler, ler, klemmer deg og alle andre vennene
-smiler litt ekstra til han som sier "du er så søt"

Snubler ut i natten
Mot bussen hvor jeg kan sette meg bakerst
-så ingen er bak meg!
Så kommer jeg hjem til sofa, ullsokker og teppe
Mens jeg kryper sammen til en ball
I mørket under teppet
Puster til hjertet slår normalt og tårene slutter

Du ser meg ikke da
Det er bra

Jeg vil ikke vise deg den delen

Bare se smilet, latteren og skravlinga du

-Det er den jeg egentlig er! 

Hva man sier ja til..

Jeg driver å løper litt..
Sånn mest for terapiens skyld.
Det er ikke plass til så mange tanker når man løper

Jeg kan klare en mil, på rundt en time.
-en gang i fjor sommer løp jeg faktisk 16 km

Eller..jeg KLARTE en mil på rundt en time..
2014 har så langt vært ett dårlig løpeår
med sporadiske løpeturer
med en stadig synkende  gjennomsnittsfart..

Så hadde det seg sånn
I helgen løp en av mine venner halvmaraton 
-og la ut bilde selvfølgelig 

Det var da jeg kommenterte:
-Hvilken tid fikk du da? (bare så jeg vet hva jeg har å strekke meg etter?) -så avsluttet jeg med smilefjes og greier og greier..

Det var der det begynte..
For han svarte: Du blir vel med neste år du?
-foreløbig kunne det besvares med "hehe" og ett par :) :D
Men så ballet det liksom på seg.. for jeg har en del venner i i området der..
Og det var flere som spurte..(så lurt er det å legge ut "nåharjegjoggetstatus" på Face)
Det var da det ikke holdt med "hehe" og smily lenger.
Her måtte en grunn til:
-Ikke det at jeg ikke vil. Men jeg har ikke råd til å reise og betale for å løpe!
Sånn! Case closed!
-tenkte jeg..

Men da kjente jeg mine venner dårlig.
For de ville betale.
-den ene etter den andre hev seg på spleiselaget.
Heiagjeng hadde de. De skulle til og med stå i mål med chanpagne!
-hvilken dame løper vel ikke ett par mil for champagne??

Og det hele kuliminerte i en direkte utfordring, med bilde, link og spørsmålet:
-Tar du utfordringen?
-Det var da jeg, full av overmot og sjokolade, dypt plantet i godstolen foran tv (det VAR lørdagskveld..) svarte:
Ja! Ja, det gjør jeg!

Jeg er litt usikker på hva jeg har begitt meg ut på..
men løping holder meg friskere
Så det er ok å ha en ekstra motivasjon til å ta på joggeskoa det kommende året..

"
-"En mil er ok, det er den neste som er verst" 
-sa min løpevenn..som satte ny pers i år...

jaja.. I går løp jeg 11km
og var IKKE klar for en runde til etterpå..

Men det går seg vel til, jeg har jo ett år på meg.. 

Ønsk meg lykke til!!

 

#trening #halvmaraton #utfordring 

 

Små gleder

Midt inni livet, stormene og kaoset finnes små oaser av glede

-lilleprins som endelig trodde han kunne og svarte på alle oppgavene på matteprøven
-sola som skinner. Når man lukker øynene mot sola er verden varm, myk og rød. Akkurat da. Da er det bra
-tenåringsprinsesse som kommer hjem fra skolen med blomst hun har plukket til mamma
-en vanskelig sak på jobb som jeg klarte å løse. Alene
-en koselig mail fra en søster
-å svømme i  sjøen i april. 11 graders vann, da kan man svømme ett stykke, til hendene blir
 numne, hodet klart og tankene er bare sol og klar sjø
- En voksen sønn som klemmer meg hardt tilbake
-en mail fra en gammel skolevenninne. Det er fint å vite at noen tenker på meg 
-påskeegg fra lilleprins
-å få en kveld med venner med vin og grill i skogen og gå hjem i mørket med hodelykter om natten

-Uansett hvor mye det stormer, kommer det små gleder.
Det gjelder å huske at det alltid kommer noen. Man må bare kunne verdsette de.

Om det så bare er å lukke øynene mot solen, kjenne varmen og se at verden er rød, oransje og gylden :)
For akkurat da, akkurat i det øyeblikket er verden rolig.
Og ett øyeblikk er bedre enn ingen øyeblikk!


 

Det eneste jeg ønsker meg..

Det einaste jeg ønsker meg er ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go'e venners lag
Lykkelig, men svimmel
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e'kje for møkje å ønska seg det
Men jeg vett, det ska noke te
Det e for ti'ar ikkje sånn livet e
(fritt etter Bjørn Eidsvåg)

Det er det jeg ønsker meg nå..

-Og noen til å være her for meg
Noen jeg kunne .lene meg til
En skulder å gråte på
En annens styrke
Noen som kunne holde meg 
Noen som kunne forsikre meg om at jeg ikke er alene
-at vi skal dra lasset sammen

Men jeg vett, det ska noke te
Det e for ti'ar ikkje sånn livet e

Så puten får tårene mine
Jeg lener meg med pannen mot veggen
-når ingen ser
Jeg må stole på min egen styrke
-Den må holde til 5
Noen kan vise hvordan jeg kan dra lasset
Men jeg må gjøre det selv
Uten å vise hvor sliten jeg er 

 Men det hadde vært deilig
om noen løftet meg opp
Vugget meg i armene sine
Kysset vekk tårene mine
Og hvisket at dette skal vi fikse
Sammen 

Men jeg vett, det ska noke te
Det e for ti'ar ikkje sånn livet e

Så puten får mine tårer
 styrken er bare fra meg selv
Og ingen må se at jeg er sliten..
 

Jeg holder pusten og håper på det beste..

Jeg holder pusten og håper på det beste..
Jeg går i min egen boble hvor det ikke er plass til noe annet.

Barnevernet har bedt meg ikke levere ungene til far.
Så jeg har ikke levert de på 3 uker nå..
Jeg har en skriftlig anbefaling fra de, så den følger jeg.

Vi vet ikke hva som kommer til å skje videre..
Men akkurat nå, akkurat i disse ukene, er de hos meg.

Lilleprins er så lettet og glad.
Han er redd for om han må opp til pappa igjen.
-må jeg til pappa i påsken, mamma?
-nei, du må ikke det. Sier jeg..når påsken kommer nærmere og nærmere...
Læreren forteller om en gutt som ser ut til å ha mistet ett tonn fra skuldrene sine
Jeg ser en gutt som bare er glad, som aldri har vondt i magen lenger og som ikke lenger
har vonde historier å fortelle på sengekanten

Lilleprinsesse sier ikke så mye. Men jeg ser hun er glad
Når storebror spør hvorfor hun bare er hos mamma sier hun bare:
-mamma sier at jeg skal være her!


Storeprinsesse tør ikke å bli hos meg, hun går til far som tidligere
"jeg må bare holde ut, mamma. Snart er jeg 18, da kan jeg flytte.
Da kan jeg bestemme selv."
-Du skal ikke bare holde ut jenta mi, sier jeg. -du har rett til å ha det bra
Jeg kommer til å kjempe for deg. Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg vet du har det bra!
Gjør det du mamma, sier min tapre redde store prinsesse.

Så jeg går rundt og holder pusten
i vår egen boble, ungene og meg
Jeg er ikke klar for resten av verden der ute akkurat nå
Jeg skvetter når telefonen ringer, når det kommer sms, når det ringer på døra..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få mat på bordet i disse ukene.
-for det er fortsatt far som får bidrag og barnetrygd(og jeg som betaler)
Jeg vet ikke hvordan det går..
Akkurat nå føler jeg meg som ett bittelite blad midt i en storm..
-som skal være en klippe for 4 mennesker
Jeg skjønner ikke hvordan jeg gjør det
Men jeg klarer det, jeg klarer det!
Jeg klarer å spurte, kjempe, ordne...
Så legger jeg meg, utslitt, når ungene er på skolen
Da gråter  jeg ned i puten og lurer på hvordan dette skal gå...

Men så ser jeg for meg lilleprins blide ansikt som sier:
-endelig er det noen som hører på meg mamma!
Men hvorfor har det ikke skjedd før?

Så vet jeg at jeg skal klare det
For selv midt i stormen så er det skjedd noe, vi blåses fremover

Imens jobber advokatene.
Det blir mekling og rettsak og enda flere sakkyndige ungene må snakke til

Jeg vet ikke hva som kommer til å skje fremover
Men akkurat nå er de hos meg, de fleste av de

Jeg holder pusten, setter sjøben og prøver å være en klippe
-og håper det beste!

Tenke tenke

Det er mye å tenke på for tiden..

I januar sa 2 alvorlige barnevernsdamer til meg:
"Vi er veldig bekymret for ungene. Vi synes ikke du skal la de være hos far!"

Javel?

Jeg har ingen fullmakt til å ikke sende de til han
Ja, de vet det....
Barnevernet skal snakke med pappa og si hva de mener.
Kanskje han gir fra seg barna frivillig!?

Mamma tror ikke det..
ikke barnevernsdamene heller..
da vil de at mamma skal gå til sak
Så skal de støtte meg
(nei, ikke økonomisk...)

De er VELDIG bekymret for hvordan ungene har det hos far..
Først må vi bare vente noen uker til de har tid til å snakke med far..

I mellomtiden skal mor late som ikke noe
For
-De har jo hatt det sånn i mange år..
Noen uker til går nok bra..

Det har vært noen tunge uker
Jeg har vært så redd 
nå er jeg enda reddere

Hva vil skje?
Jeg vet jeg har en vår full av kamper foran meg
mot han jeg frykter mest
For de jeg elsker mest

 
Jeg gruer meg

Og jeg er så redd

Så veldig redd

-Og så sliten

Så veldig veldig sliten... 

Tanken streifet meg...

Det er kaldt og glatt, regnet pøser  ned
Vindusviskerene i bilen går på full styrke
Man er trøtt, har mange tanker i hodet og litt travelt
Plutselig skifter bilen foran fil, foten på bremsen, svinge unna

I ett øyeblikk streifet en tanke gjennom hodet:
-tenk om jeg ikke bremset..
Tenk om jeg bare lot han kjøre inn i meg...
Tenk om bilen ble skjøvet ut av veien og inn i fjellveggen
Tenk om jeg bare kunne forsvinne
Slippe alle kamper, alle tanker, alt det vonde...

I ett lite øyeblikk for tanken gjennom hodet
Tenk å  endelig få  fri!

Samtidig kom bilder av 4 vakre barn inn og tok over plassen til den tanken
4 nydelige uskyldige barn som trenger meg
4 barn som skal ha en mamma som kjemper for dem

Foten hadde bremset
Bilen kom på rett kjøl
Jeg ble ikke påkjørt
Jeg endte ikke i fjelleggen 

Og selv om tanken svevde gjennom hodet
Vet jeg at jeg kommer til å være her så lenge jeg har ett valg

4 sjeler jeg har skapt og satt til verden trenger meg
Og jeg skal være her! 

Friminutt, de viktige friminuttene

Når livet er som å vandre i en steinørken
Når hvert skritt er som å tråkke i sirup
Når tankene aldri lar deg få fred
Når man bare vil være alene men ikke alene likevel
Når man ikke klarer å se annet enn skremmende ting i alt man gjør

-Da er det godt å vite at livet har friminutter
Friminutt hvor man kan gjøre noe annet, hvor hjertet dunker av annet enn redsel
og tankene ikke har plass til å tenke mer...

For å nå det første friminuttet må jeg snøre på meg joggesko!
Skru på radioen på mobilen og sette plugger i ørene.
Så løper man.
Og kroppen har nok med å sette en fot foran den andre så fort den kan

Løping er terapi, løping er min medisin.
Løping om kvelden, når mørket omslutter meg og det bare er meg, musikken, pusten som går inn og ut, bena som tramper i bakken i takt med pusten, i takt med musikken.
Da er det ikke plass til noe annet, da er det bare plass til å løpe.
Men av og til må man face den virkelige verden som er der, av og til må man krysse en gate...
Og hva mer kan man gjøre da?
N
år man har refleksvest, reflekser rundt hele drikkebeltet, refleks rundt anklene og rundt håndleddene..
rekker ut hånd i god tid så bilene skal se at denne damen, hun skal nå over dette fotgjengerfeltet...
Når bilen fra venstre stopper, når man begynner å gå ut i veien og så ser bilen fra høyre ikke slakker av på farten i det hele tatt...
Når man stopper midt i veien, rekker armene i luften,
mister pusten, mister takten, mister tankene, lyd av bremser som bråbremser, en sjåfør som ser fortørnet på deg...
Når du har lyst til å skrike "jeg kan ikke synes mer enn dette! Nå ødela du takten min, nå slapp du inn verden utenfor. Jeg vil ikke det!! "
 Pusten er ute av takt, virkeligheten banker på, men man vil ikke ha den, ikke nå.
Nå er det friminutt.
Så da er det bare å løpe videre, lytte til føttene som treffer bakken, finne takten på pusten, høre på musikken og løpe videre.
Snart har mørket, musikken, pusten og taktfaste joggeskoføtter mot bakken overtatt igjen. Friminuttet kan fortsette.


Neste friminutt er oppe i skogen med speiderbarna mine
Kanksje regner det katter og hunder
kanskje blåser det og er ganske kaldt
Ganske sikkert er det mørkt.
Når 4 voksne og 23 barn tar på seg regntøy, refleksvester og hodelykter
Trasker opp i skogen og har speidermøte.
Vi lager sikkert bål
Vi koker kanskje kakao. Eller tomatsuppe. Eller steker ostesmørbrød.
Så lærer vi kart, kompass, knuter eller førstehjelp
for eksempel..
Og når vi går ned igjen smyger det seg kanskje en liten hånd inn i hånden min
-en stemme sier:
-jeg var litt redd for å gå denne veien ned. Men nå som jeg går sammen med deg er jeg ikke redd.
Og verden er langt der borte
Jeg er her i skogen og regnet, mørket og leirbålet
Og 23 barn som stoler på at jeg er der og hjelper de å finne veien hjem.
Det er friminutt det!

Det siste friminutter er på stranden.
Om vinteren.
Vannet er kanske 2 grader og man har på badedrakt og ullsokker.
Hopper man i havet da er det ikke noe annet å tenke på
Da er det bare å kjenne at man lever.
Når man svømmer blant isflak og mister følelsen i tærne
Når man kjenner at som strammet rundt hjertet og hodet løser seg opp
Når man kommer opp og alt er vasket vekk
Da er det friminutt!

Hverdagen, ørken, sirup, hertebank, redsel og kaostanker kommer alltid tilbake
Men når man av og til kan finne ett friminutt
Da er det mulig å komme gjennom det!  

 

#trening #speider #isbad

Hei 2014

Så var vi kommet inn i det nye året..
-det året hvor man skal trene mye, slutte å røyke ,spise mindre og være generelt mye bedre
Eller man kan prøve å fortsette i samme spor som i fjor.


Selv skal jeg trene like mye, spise omtrent like sunt og generelt være den jeg alltid har vært...
Det er nemlig det jeg er best til :)

Men nytt år fører også med seg nye tanker
Det er liksom umulig å ikke tenke fremover, håpe at ting skal bli bedre og at DETTE er det året som skal endre alt..

På tide da kanskje og se hva som skjedde i 2012.


- Jeg fikk endelig time på ett sykehus i nærheten, god hjelp og en skikkelig behandler
- Via sykehuset fikk jeg hjelp av sosionom til sette i gang proesser med å få hjelp med økonomisk kaos
som startet da jeg giftet meg med en som var arbeidssky og senere ble skilt, satt igjen med regninga og så ble syk..
- Det var mange som turte å si fra at de så at ungene ikke har det bra.

Og hva skjedde så da?

Jo,
- Jeg er fortsatt til behandling, men ikke frisk.
Men jeg er mye bedre enn jeg var 03.01.13. og om 2 uker skal jeg prøve seg tilbake på jobb igjen noen timer.
Til forskjell fra før så har jeg en behandler med seg på veien
- Jeg har fått innvilget gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven
Neste uke skal jeg møte Namsmannen og selv om det er mange år foran meg så er det en mulighet til å se ett lys i den økonomiske tunnellen der fremme
Jeg har akseptert at jeg endte med regningen fra det som ikke en gang lignet på en fest, nå er det bare å jobbe med ting som de en gang ble!
- Tross alt er det noen som ser ungene. Flere enn meg er bekymret.
Det er gått sakte, men det kan iallfall ikke bli verre.
Jeg får hjelp til å klare å takle forholdet mellom ungene og faren.
Om ingen kan endre han, kan jeg bli enda bedre til å være klok og hjelpe de med å bære byrden.

Ting skjer ikke ?vips? eller ?hokus pokus?
Man kommer seg fremover når man setter en fot foran den andre
Når man ikke gir opp.
Målet kan være langt der fremme det, det kan være umulig å nå i løpet av 1 år.
Men ting skjer da, ting går fremover.

Ting skjedde i 2013, mer vil skje i 2014
2013 hadde topper og bunner
2014 vil helt sikkert ha det samme

Det gjelder bare å ikke gi seg
Det gjelder å sette en fot foran den andre
Det gjelder å huske at man klarer mye mer enn man tror
Man klarer ett skritt til
-hver gang man tror at det ikke kommer til å gå.

Mine ønsker for 2014 er:

At jeg ikke skal glemme å sette en fot foran den andre
At jeg skal huske at det finnes venner som gjerne går ett stykke sammen med meg
At jeg skal huske det finnes solglimt og grønne enger også på veien, selv om den til tider virker øde og grå og endeløs
At jeg heller ikke i år skal glemme å smile og se det positive i livet.
At jeg skal fortsette å treffe nye fine mennesker
At jeg fortsatt huske at latter er det beste våpen
Mens jeg setter den ene foten foran den andre, både i solskinn og regnvær
-og klarer å nyte veien mens jeg går.

Jeg vil jo ikke det...

Biltur med lilleprins.
Det er kveld og mørkt og rolig i bilen
Så kommer det fra prinsen min:
-Mamma...Pappa sier at hvis han vil kan han få tak i en advokat og sørge for at du kommer i fengsel!
*?? hva kan en mamma svare på sånt da? -en vanlig lovlydig borger uten spesielle svin på skogen* 
-Det kommer ikke til å skje. Svarer mamma. Hva ellers skal hun si???
-Hva tenker du når pappa sier sånne ting da? Må mammaen spørre
-Jeg får vondt i magen og tenker at det er dumt han sier sånt om deg. Selv om jeg vet det ikke er sant.

Det blir litt stille i bilen der den kjører gjennom stille regnfulle mørklagte gater.

-Vet du hva mer pappa sier? Kommer det fra den vakre gutten som sitter der.
-Han sier at hvis han dør så kommer ikke vi til å få bo mest hos deg likevel
Det skal han sørge for. Vi skal bare bo halvparten hos deg fortsatt og resten hos tantene eller farmor.
*??? Og hva svarer man på sånt da?? *
- Det er ikke sånn det fungerer vet du, svarer mamma.
Men vi får jo håpe at ikke pappa dør da..
-Joo..lilleprins drar litt på det.
Men..fortsetter han før han stopper seg selv.
-Nei, jeg vil jo ikke at han skal dø. Han er jo faren min..
Men...kommmer det igjen nølende...før han igjen ombestemmer seg.
-Nei, jeg vil jo ikke det. At han skal dø akkurat..

Mamma kommer til unnsetning:
-Du vil nok ikke at pappa skal dø, tross alt er man glad i pappaen sin
-men kanskje du skulle ønske det skjedde noe som gjorde at du slapp å bo der?
Ja, sånn er det. Svarer lilleprins

Og vi kjører videre i mørklagte julegater og fortsetter praten
Som er så vond og viktig.

Kjære kjære lilleprinsen min.
Hadde du ant hvordan hjertet mitt blør når du sier sånn
Hadde du sett bildene i hodet mitt mens jeg slaktet han som kaller seg faren din
Hadde du ant hvilken søvnløs netter det gav meg og  hvor maktesløs jeg føler meg
Da hadde du nok ikke fortalt meg det.
For du er så omsorgsfull og snill og vil ikke at andre skal ha det dumt.


-Men folk vet. Folk vet og er bekymret
Veldig bekymret sier de
Folk som har makt til å kunne gjøre noe
Men mens man utreder og har møter og er bekymret..
Sitter en liten gutt og holder på å vokse ut av barndommen
Mens han bare er trygg halve tiden og ønsker vonde vonde tanker den andre tiden...

Kjære 2014
VÆR SÅ SNILL OG HJELP UNGENE MINE TIL EN SISTE REST AV 100% TRYGG BARNDOM 

Forsinket julaften :-)

Jeg har alltid vært så julete
Tradisjoner tradisjone tradisjoner....
og det måtte faktisk gjøres akkurat SÅNN!
-eller ble det kanskje ikke jul?

Men for 7 år siden snudde jeg livet på hodet
Og tradisjoner måtte endres
Og det funker jo helt fint...
Men selv om barna mine bare er hos mamma 24 desember annenhvert år..
Så nekter jeg å gå glipp av julaften.

Så i dag er det julaftene i helgemamma huset

Inni ovnen står svineribba og steker seg
Oppå komfyren står pinnekjøttet og damper seg
Under treet er det fullt av pakker
-og på døra henger 4 strømper fulle av snop....

Snart skal jeg opp og hente mine vakreste
Og så er det endelig julaften hos meg også.

For det er vel ingen lov mot å utsette julaften noen dager vel???

 

GOD JUL!!!


  

 


It sucks...

Jeg vet at jeg har sagt at det er helt greit å være alene julaften..
Men i dag skulle jo ungene vært her å pynte juletreet sammen med meg..
Men det fikk  de ikke lov til

Og samme hvor mye julesanger det er på radioen
Samme hvor mye rødt det er i glasset
Og samme hvor mye jeg smiler for meg selv og sender morsomme meldinger til vennene mine..

IT SUCKS
Å PYNTE JULETREET ALENE....!! 

 


Det kribler i magen...

4 år er det siden jeg traff deg første gang
-Vi skulle møtes ute på byen...
men så var du ikke gammel nok til å komme inn på det utestedet jeg var...

Det er spennende og litt ulovlig...
Men du er så søt og sjarmerende...
Fornuftige meg sier at dette slett ikke passer seg
At jeg er for gammel og for feit
At du bare tuller..
Men det er du som maser om at vi skal treffes..

Vi har begge hatt kjærester i løpet av disse 4 årene
Da treffes vi ikke
Men du var jo der.. sånn i utkanten...
Og stadig spurte du:
-om jeg blir singel igjen, kan vi treffes da?

Og så ble jeg singel igjen... og du singel igjen..
Vi vet jo begge at det ikke blir oss
ikke på ordentelig..
Ikke sånn treffe familieogvenner sammen
Det er bare noe man skal ha en smakebit av nå og da
-som dyr champagne eller årgangsvin...
Det er ikke noe for hverdagen

Noen ganger ringer du meg midt på natten..
Og så blir jeg sint! -for hey, jeg har unger som sover...
Og så sier du, sorry, jeg var dum..
og ber meg om ikke å være sint på deg
-du tenker jo bare så mye på meg
Og jeg kan jo ikke være sint på deg
For du er jo så søt som en regnbue av sukkerspinn

Og jeg er misunnellig på deg
jeg er misunnelig på ungdommen din
jeg er misunnelig på fremiden din
Jeg er misunnelig på det du har foran deg
-at du skal treffe noen å starte familie med
Fordi du er i startgropa til det livet..
Og jeg er ferdig med den biten
Men du får meg til å ønske jeg var 25 igjen...
og skulle starte på nytt med noen som var verdt det denne gangen..
Men sånn er det jo ikke


Akkurat nå skal jeg la livet være her og nå.
I morgen kommer du
Endelig har jeg svart ja igjen når du har spurt..
Jeg skal være alene i julen
Men så er jeg ikke det alikevel
For jeg skal ha en annen virkelighet
En virkelighet jeg nesten tror jeg drømmer...

For jeg har en søt hemmelighet
God jul til meg :-)

 

Jeg vil ikke være redd deg lenger...

I fjor var julen "min"
-Men du ville så gjerne ha ungene på lille julaften
Og jeg sa ja Det kunne du få
Så gjorde vi en avtale da...
At den som ikke har ungene julehelgen, kan ha de noen timer lille julaften

Men i år har du ombestemt deg
- Jeg får ikke ha ungene lille julaften
Ikke fordi du skal noe, jeg får bare ikke..
Og vi har det jo ikke skriftlig...

Jeg orker ikke krangle, jeg orker ikke mange sms frem og tilbake
jeg orker ikke kverruleringen din
Jeg bare gir meg.

Senere kommer lille prinsesse og lille prins
-de har ikke penger til julegave til deg eller søstrene dine.
De får ikke penger fra deg heller. Du mener at de er så store nå at de kan kjøpe julegavene selv.
Fra hvilke penger??? De har da ikke jobb, ikke studielån og får ikke ukepenger av deg...
-Men mamma, pappa blir sint hvis ikke vi gir gave til tantene..
Så mamma, som har igjen 1000 kroner til julemat graver i en kurv og finner noen småpenger
og mamm lover at storeprins skal få igjen penger etter jul om de kan gi en gave sammen med han...
For pappa må jo ikke bli sint!!!

Og fortiden kommer tilbake
Jeg kan ikke gråte når ungene er her
Men jeg er så redd!

Jeg trodde du ikke kunne skade meg mer, men det kan du
Du kom til meg i natt
i drømmene
I søvnen som ikke kunne komme
Jeg slåss mot deg.
Jeg kunne ikke sove
Du skremmer meg selv om du ikke er her
Du slår meg fortsatt selv om du ikke kan nå meg

Jeg er fri fra deg
Men fanget likevel

Jeg vil ikke være redd for deg lenger
Men jeg er det

FAENS DRITTSEKK!!!!!!

Jeg ser at du er trøtt..

Du er sliten nå
Store prinsen min
Jeg ser at du er sliten
Du har brukt så mye tid av ungdommen din
på å være reservepappa for småsøsken
Til å passe på pappaen din
Til å forsvare pappaen din
-for du har sett for lenge siden at det er du som er den kloke der!

Du er sliten nå store prins
Jeg ser at du er det
Jeg har sett det en stund

Det har vært lagt en stor bør på dine skuldre
Og endelig forteller du meg at du er sliten 

Du er så smart, så klok og omsorgsfull
Men det er en grense for deg også

Og når du selv spør mamma om det kanskje
kunne hjulpet deg å snakke med en psykolog
Da vet jeg at du er trøtt

Trøtt av alt ansvaret som du har fått og tatt på deg
trøtt av tanker som holder deg våken om natten
trøtt av å aldri virkelig kunne si fra

Jeg skulle så gjerne holde deg i armene mine
Som jeg gjorde da du var liten gutt
Vugget deg sakte mens du gråt dine modige tårer
Tatt børen av skuldrene dine og kastet den langt vekk

Du er sliten nå lille store voksne gutten min
Jeg er lei meg for det
Men jeg er glad du forteller meg det

Jeg skal hjelpe deg gutten min,
jeg er her hele tiden
Jeg skal være sterkere enn deg
Fordi jeg er mamma
Fordi det er det mammaer skal være

Og selv om du føler at du må passe på pappaen din
Skal du være helt sikker på
At mamma klarer seg selv
At mamma skal passe på DEG

Du har fortsatt livet foran deg store lille gutten min
Snart skal du få skape din egen hverdag
Men først skal jeg hjelpe deg å takle den du står i nå 


Les mer i arkivet » August 2015 » Juli 2015 » Mai 2015
helgemamma

helgemamma

45, Stavanger

Dame, 40. En dame med 4 barn i alle aldre I bloggen har jeg skildret min kamp fra å være helgemamma til å faktisk til slutt vinne kampen. I mitt tilfelle er det ikke ønsket.... MEN jeg undrer stadig...hvorfor det sees så skjevt på helgemammaer..og ikke helgepappaer.... Her blogger jeg om hvordan ting oppleves for MEG. Du må gjerne kommentere, men bloggen er bare bruddstykker av ett liv. Jeg trenger IKKE kommentarer om hvordan jeg lever livet og hva jeg gjør... Jeg skriver kun for å få skrive ikke for å få kritikk. Jeg er flink nok til å kritisere meg selv.....



Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Lenker

hits
-->