helgemamma

Bedre kompliment enn det jeg fikk i helgen, kan man vel ikke få,

Og det kom fra min niese på 15 år:

"Åh, jeg gleder meg til du kommer til oss jeg, så kan jeg
vise frem den kule tanta mi til venninnene mine!"

Da rødmet faktisk den kule tanta......

Ingen barn med meg i dag,
de ble levert til far i går

Jeg vet at han ikke sender de i toget
så en helt rolig 17 mai skulle jeg ha
for første gang
I hele mitt liv....

For 2 år siden,
sist jeg ikke hadde ungene
var jeg i 17.mai komiteen...
litt rart...

kl 10 sender jeg meldinger til mine søte små
og får til svar fra storeprins:
" jeg er på vei til byen for å gå i tog som russ 2012
kom med og se om du vil"

Og klart jeg ville!!

Da var det å slenge seg rundt,
Finne en kjole, litt sminke i fjeset
og en to tre
Så var man i byen

alene midt i folkehavet
Fikk en fin plass
 pratet litt med de rundt meg
og latet som at det ikke var noe rart
at jeg stod helt alene...

Men hvor ble det av russen?
Toget tok slutt
folk gikk hver til sitt..
Men ingen russ??

Mamma hører noen rykter om at russen er DER
løper mens strømpebuksa glir ned på knea...
og ser slutten av russetoget..
løper forbi mens gassballonger og paraplyer blir feid til side...
SLIPP MAMMA FREM :-)

Til slutt kommer jeg foran toget
Men ser jo ikke akkurat MIN russ da..
(alle hadde røde bukser på joooooh...)

(lånt bilde)

Russen sluses en litt annen vei enn resten av toget..
Mamma finner russegutten sin
Mamma får tatt masse bilder
Russegutten later som han er litt lei...
men han er så glad for at mamma bryr seg atte...

Så tok mamma bussen hjem
Tok av finstasen
og satt i sofaen resten av 17 maien.

Og de andre barna??
-sist jeg hørte med de var klokka 12
Da lå pappa fortsatt og sov...

I morgen er det jobb
og jeg har forstatt til gode å ikke se 17 mai toget....

Det var verdt det
Den siste innspurten
Maten som ble laget
og timene jeg svettet over kakebakst
og kjøttbollerulling

Lørdagskvelden ramlet det inn
med mor og nieser og søstre og andre
En stund var vi 17 stk i den 10 kvm store stua..
Og jeg klarte å bake 2 loff og en kake innimellom..
(på det 5 kvm store kjøkkenet...)

Heldigvis var det bare 4 som skulle overnatte her
De andre hadde leid seg inn på hytte og motell

Dagen kom
Og det samme gjorde regnet
Og vinden
Men dagen ble flott likevel

Hvitkledde konfirmanter toget inn i kirken
Bunadkledd mamma med tårer som rant og rant
bare hun kikket bort på prinsessa...

Maten var mye og god
Det samme var kakene

mamma og pappa var venner og vel forlikte (nokså)
Ungene løp rundt og spiste og lekte
Ungdommen spilte gitar og hadde det kjekt

Tante fikk masse tantekoser :-) (juhu)

Konfirmanten var verdens vakreste!! 

Det ble ingen bilder med bjørkeløv og hvitveis i solskinnet
Men vi koste oss inne mens vinden ulte og regnet pøste utenfor 

I dag vinket jeg farvel til 4 biler som kjørte i kolonne tilbake til østlandet
Da falt det noen tårer igjen
Det ble så tomt og stille her...

Heldigvis er det snart en konfirmasjon til
Da er det vi som skal ta turen over fjellet

Kjøpe
Mat
Drikke
Kjole til konfirmant
Kjole til lillesøster
Dress og slips til lillebror
Strømpebukser, hårspenner,
Dill og dall man finner ut man mangler i siste liten

Overbevise storebror om at russedress IKKE er passende antrekk i konfirmasjon
Minne mamma på å ta med bunaden som jeg skal låne
Minne venninner som har lovet å lage mat på nettopp det..
Skrive tale
Lage sang og skrive den ut. (takk jobben, for fargeskriveren din)
Lillesøster, lillebror og konfirmant har gått inn nye sko

Da er det viktigste gjort tror jeg...

Gjenstår bare å vaske og rydde huset
Som ser ut som en bombe har slått ned der..
Pytt pytt
Fort gjort

Stryke skjorte til lillebror

Lage noe av denne innkjøpte maten
Bake kake

Ta imot gjester som kommer dagen før

Komme seg i kirken

Se prinsesse i hvit kappe

Legge mat på fater
Og tenke at nå er det ingen vei tilbake

Konfirmasjon blir det uansett :-)

Og vi gleder oss!!!

Om en uke skal du konfirmeres
barn nummer 2
Du som nettopp kom til verden,..,
Jeg kan kjenne følelsen..
Den første natten
Da jeg kledde av deg og la deg innenfor den blå sykehusskjorten min
Da du krøllet deg sammen
Og vi sov hele natten hud mot hud

Du har vært en del av meg
Vi har delt næring og blod

De kuttet den navlestrengen
men likevel er du fortsatt en del av meg

Jeg husker fortsatt følelsen
Da du lå på stellebordet og jeg tenkte
Hvor heldig jeg var som fikk deg!
-deilige lille babyen min
jeg kysset tærne dine og blåste deg på magen

Nå er du 15
Jeg får ikke ta på deg
Du vasker deg så ofte med antibac at hendene dine er såre og røde

Når vi er i butikken og handler klær..
Vil du ikke prøve det plagget mamma eller butikkdamen har tatt på,
men må velge ditt eget 

Vi kan prate sammen
Le sammen
Du forteller meg så masse
Men du kan ikke klemme meg
uten å bli stiv og vende ansiktet vekk

Kjære vakre jenta mi
Noen ganger lurer jeg på...
Er det jeg som gjorde noe galt?
Den gange du var en myk, føyelig baby?

Er det min feil?
At du vasker og vasker
og ikke vil ha fysisk nærhet?

Kjære gode skjønne prinsesse
-aner du hvor mye jeg har lyst til å klemme deg inntil meg,
holde deg tett tett
kjenne at du føyer deg mot meg slik søsknene dine gjør?

Kjære kjære jenta mi
Jeg håper du har det fint med den du er.

I dag har jeg skrevet tale jeg skal holde for deg neste søndag
Den er personlig
Og jeg mener hvert ord jeg har skrevet i den talen

Men denne talen her...
Det er den jeg har inni meg hele tiden...

Kjære prinsesse
15 åring
Konfirmant

Jeg håper du vet hvor høyt jeg elsker deg
HELE deg
Alt du er!  

Og at du blir alt du vil! 

Det er bare meg her
jeg trenger ikke å gjøre noe

Det er ingen som trenger meg i dag
jeg trenger ikke gjøre noe

Det er bare meg her
Som våkner til at det pøsregner ute
Som står opp, går på do
og oppdager at det har sluttet å regne
å begynt å snø..

Det er bare meg her
i hele huset
Det er ingen som trenger meg i dag

Stua skulle vært ryddet
Oppvasken skulle vært tatt
Alle håndklene på badet skulle vært ryddet inn i skapet
etter at skapet ble fikset i går

Men det er bare meg her
Det er bare meg som ser det

Og jeg er så SLITEN

Så jeg bare legger meg igjen
Jeg ligger og leser litt
og sovner litt
og leser litt
og sender en sms
og sovner litt

Det er jo bare meg her
Det er ingen som trenger meg i dag

Så da står jeg ikke opp før klokken er over to
og jeg rydder IKKE
Jeg vasker IKKE
Jeg gjør ingenting!

ikke i dag
jeg orker ikke

For det er bare meg her
det er ingen som trenger meg i dag

Jeg skal til legen i dag
sier jeg..
Eller..
Jeg skal ha behandling...

Jeg er syk
sier jeg
til noen
også sier jeg ikke mer om det liksom..

Til andre sier jeg..
-jeg jobber 3 dager i uken for tiden... 

For jeg skal jo liksom ikke til legen...
For jeg har liksom ikke noe "skikkelig" sykdom
jeg skal nemlig til psykologen...

Og Dèt
Det virker ikke så bra..
Da innrømmer man at man er litt "gal"
At man ikke klarer å fikse livet på egenhånd
At man ikke klarer å ta seg sammen
At man ikke er like sterk som alle andre....

Det er bare noen få av mine nærmeste venner
Som vet hva "legen" min er...

Jeg vet at det er dumt
jeg vet at det er tullete!!

Men gjennom 17 års samliv hvor jeg hver gang jeg reagerte på
ting med å gråte, eller prøve å ta igjen, fikk jeg høre:
-"snart blir du vel like gal som..(familiemedlem med psykisk diagnose)" 
Så tror man at man er litt gal hvis man ikke klarer ting...

Etter nesten 40 års liv hvor man har hjulpet alle
og alltid vært den som har vært sterk og flink og ordnet opp
-så er det ikke greit å ikke klare alt det man synes man burde klare!
Det er ikke greit å trenge en livbøys som kan hjelpe meg å klare hverdagen
Hjelpe meg å se ting på andre måter.

Jeg skal jo KLARE SELV!!!

JEG VIL KLARE SELV!
JEG VIL VÆRE FLINK
JEG VIL KLARE SELV!!!!

Men jeg klarer ikke selv.
Ikke alt,
Jeg har innsett det (litt...)

Men jeg forteller det ikke til alle... 

Av og til..
Legger jeg meg med alle klærne på..
-natta virker ikke så skremmende når man møter den påkledd!

Av og til..
Legger jeg armene rundt meg selv og sier
"jeg elsker deg!"
-for jeg skulle så gjerne hatt noen å si "jeg elsker deg" til..
Og noen som sier at de elsker meg..

Av og til..
Rydder jeg med vilje ikke opp i senga til lilleprins
(det hender jeg bruker den som "klesskap" når han ikke er her..)
-så må han sove sammen med meg.
Natta er ikke like skremmende å møte
når det er noen som puster vedsiden av meg..

Av og til..
-skulle jeg ønske at jeg var en liten jente
som kan krype opp i fanget til mamma og gråte
mamma skal stryke meg over håret og hviske
"det går bra jenta mi. Jeg skal ordne det for deg jeg"

Men det er min lille hemmelighet! 

I lunchen på jobben i dag sa jeg..
-jeg kjenner at jeg er litt sliten nå,
jeg har gjort noe med ungene hver eneste helg siden januar.

Det kan jeg ikke skjønne i det hele tatt!
-svarte en eldre kollega.
og fortsatte
-jeg har hatt 4 barn, og det var aldri snakk om at VI fikk frihelger!
Vi hadde barn, og da måtte vi passe på de i helgene også!!

Hva svarer man til slikt da?
-jeg har også vært hjemme med 4 barn
og vært gift
og gjort noe hver eneste helg!

Men da var noen der sammen med meg!
-hvis vi skulle ut med jobben,
så var det en som kunne være hjemme med ungene
(Selv om det ikke skjedde så ofte..)

Nårjeg dro på foreldremøter, styremøter og seminar
-så var det noen hjemme med ungene
tross alt.

Når jeg var på ballettforestilling til en av ungene
Eller konsert med koret
-selv om jeg stort sett gikk på det alene,
så var det noen å komme hjem til
en å vise bilder til, en som kunne være stolt sammen med meg!

Nå må jeg først kjempe for at ungene skal få gå på aktivitetene.
Så må jeg følge opp alt
og i tillegg se skuffelsen over at pappa ikke gidder å se på..
(mora di kom jo, det er vel nok! -fikk lilleprinsesse høre) 

Og om man nå ønsker å gjøre noe med denne singelstatusen
-ønsker å bli kjent med noen
er ikke det så lett når man aldri har helgefri
og nesten aldri kveldsfri.

Det er ikke noe klageinnlegg
For jeg elsker mine barn over alt i verden
og jeg nyter hver stund jeg er sammen med de!

Men man blir litt sliten
av å være den eneste voksne...
og å ha gjort noe sammen med ungene
alene
hver eneste helg i flere måneder 

Og jeg synes egentlig ikke det er egoistisk...  

Noen ganger
-lager jeg helt vanlige pannekaker.
Uten å prøve å gjøre de sunne med havregryn eller grovt mel
og uten å bry meg serverer jeg det til middag UTEN suppe først og MED sukker eller syltetøy..

Noen ganger
-gidder jeg ikke å rydde ut middagstallerkenen når jeg har spist.

Noen ganger
-setter jeg meg ned i sofaen og ser på tv
selv om det er ganske mye rot på stuegulvet...
og det hender at det rotet ligger både en dag eller to..

Noen ganger
-gidder jeg ikke å lage middag
da serverer vi brødskiver istedenfor

Noen ganger
-så gidder vi ikke gå ut på tur om søndagene selv om det er strålende sol ute

Noen ganger gidder jeg ikke gå ned i vaskekjelleren å ta det rene tøyet ut av maskinen..
-og dagen etter bare henger jeg det opp som om det ikke har lagt rent og fint der inne ett døgn...

Noen ganger løper jeg over veien på rød mann
-selv om det står en mor med ett lite barn vedsiden av meg som prøver å lære poden konseptet "grønn mann" 

Noen ganger
-legger jeg de vanskelige sakene på jobben i bunnen av bunken og velger en lett sak istedenfor...

Noen ganger
-synes jeg det er viktig å fremstå som nokså sunn, flink og god

Noen ganger
-driter jeg i det
og innser at samme hva jeg prøver på
så er jeg ikke perfekt......

Men jeg mener fast og bestemt
-at jeg er ett godt menneske likevel :-)