helgemamma

Jeg liKer ikke at noen synes synd på meg. Jeg synes ikke ofte synd på meg selv.    Men da jeg fant ut i kveld at Lilleprins skulle ha med pølser på den speiderturen i morgen. Den turen jeg brukte så mye energi på for at han skulle få lov av faren til å være med på...                                      Den turen skulle de ha med pølser til...  Og jeg hadde bare litt penger igjen.....  Som jeg skulle kjøpe mat til meg selv for Men lilleprins må jo ha med pølser...      Og mamma kan fint spise ris og brød     Men butikken hadde ikke de billige pølsene..De hadde ikke de...Så jeg måtte kjøpe de dyre Pølsene..Og jeg hadde regnet feil...sett feil på pantelappen..       Så da mannen i kassa skulle ha 34 kr hadde jeg ikke det... Og akkurat da...Akkurat da. Da jeg måtte legge fra meg pølsebrødene fordi jeg ikke hadde 34 kroner...Synes jeg litt synd på meg selv Men så kom jeg ut på parkeringsplassen og fant en handlevogn med 10'ern fortsatt i ...så jeg kunne kjøpe brød likevel.,Da tenkte Jeg...                               SÅ HELDIG JEG ER I DAG 

Jada, jeg VET
 Jeg vet at det ikke står noen bak meg som skal slå meg ned
-men jeg er redd likevel!

Jada jeg vet
jeg vet at det ikke står noen på lur i krokene på soverommet
som skal overfalle meg når jeg skrur av lyset og skal sove
- men jeg er redd likevetl

Jada, jeg VET
Jeg vet at ingen kommer til å hoppe opp og overfalle meg
når bussen blir fullere og fullere
jeg vet at menneskene der ikke kommer til å komme tettere og tettere
for så å kvele meg
- men jeg blir redd likevel!

Jada, jeg VET
Jeg vet, når jeg sitter i sofaen..
Det er INGEN som plutselig kommer til å komme og dra til meg i ansiktet
- men jeg er redd likevel 

Jada, jeg VET
Jeg vet at det ikke er farlig å sitte midt i det åpne landskapet på jobben
med ryggen til..
Det kommer IKKE til å komme noen å stikke en kniv i ryggen på meg der
- men jeg er redd likevel!

Jada, jeg VET
Jeg vet at ingen i kassakøen på butikken
kan se at jeg frykter de skal slå meg
at jeg svetter og hjertet banker
Jeg vet jo det...
-men jeg er redd likevel 

Fornuften klarer bare ikke å snakke til følelsene
Tidsnok! 

Jeg har vært redd så alt for lenge
Det har hele livet vært noe
noen
å være redd for.
Det har alltid vært noen å frykte

Følelsene har ikke helt fått med seg
at det er faktisk ikke slik lenger nå
At jeg faktisk ikke bor sammen med noen som kan ta meg lenger
At han jeg fryktet de første årene i mitt liv er død
og han jeg fryktet de neste årene av mitt liv ikke bor med meg lenger
han kan ikke ta meg mere nå.

Men jeg øver meg
jeg øver meg
Øver meg på å komme følelsene i forskudd
Øver meg ved å gjøre det jeg er redd for
Det er som å stå på en skinnegang og høre toget komme mot deg..
Hele kroppen skriker HOPP HOPP!
Håpet er at følelsene etterhvert skal lære..
Det kommer ikke noe tog
Du er trygg nå!

Men noen ganger skulle jeg så innmari ønske
At jeg bare kunne krype opp i ett fang
At noen bare kunne stryke meg over ryggen
Hviske meg i øret at jeg er trygg
At noen passer på meg
At det ikke er jeg som skal passe på alle andre lenger

Men det er bare meg
meg og fornuften og følelsene
Snart
snart håper jeg at fornuften klarer å beseire de følelsene
Hver gang!  

Før jul var jeg med storeprinsesse på julegaveshopping i Bergen
der kom vi over en stilig cafe.

Den hadde 50-tall stil i første etasje
og 70-tall stil i 2. etasje.

Vi kjøpte ett stykke sjokoladekake
-og fikk skjære selv så stort stykke vi bare ville ha...

Storeprinsesse storkoste seg
Dit må vi tilbake neste gang vi er i Bergen.

Her er litt bilder:

2. etasje var viet 70 årene

1.etasje sendte deg rett tilbake til 50-tallet

(foto: storeprinsesse)

Masse sjarme og nostalgi!!

Cafeen ligger i marken for de som er lokalkjent :-) 









 

Du ligger helt i grenselandet...
sier legen min...
Helt i grenselandet til å ha høyt blodtrykk
Helt i grenselandet til å ha for lavt stoffskifte...

Hva betyr egentlig det da..?
spør jo jeg....

Neeeei....
sier legen min
du må sjekke blodtrykket en gang i halvåret
-har noen i familien din problemer med blodtrykk?

Ja, sier jo jeg da..
Jeg som er vokst opp med en pappa som ikke burde hisse seg opp
men "tenke på blodtrykket"
Som ikke ville snakke om det, men som snudde og kjørte 6 mil tilbake
når han hadde glemt hjertemedisinene sine...

Men hva kan jeg gjøre egentlig? Og hva er lavt stoffskifte?
-tja, sier legen min...
Du trener jo hver dag og spiser sunt...
så det er ikke så mye du kan gjøre..

Og stoffskiftet,,,
det gir visst alle slags plager det.
Vi tar en blodprøve til...
Det trenger ikke å bety noe. 

Jeg ligger helt i grenselandet..
kanskje det er kroppen min som har tenkt som så..:
-nå ser vi at hun er sliten av å ha angst og depresjon..
nå gir vi henne noe som legen kan se på blodprøvene..
Så kan legen ta en blodprøve til...
Bruke en maskin og  finne ut at blodet kanskje pumpes med litt for sterkt trykk
tilbake i hjertet...
- så ser hun iallfall noe.... 

Så fikk jeg litt mer og tenke på da..
Det var jo akkurat det jeg trengte..
liksom 

Jeg føler meg litt i grenseland på mange måter
Så egentlig passer det greit at kroppen også
er litt sånn "på grensen"

Det ble alle tiders flott tur på fjellet!
Langrennski i snøværet
-med sjokolade som premie:
-og så utrolig deilig avslappede mennesker..
Der vi stod på parkeringsplassen..
Hele "rølpegjengen"
- kaster 8 par ski og staver ut av skiboksen på den gamle bilen..
og finner noe som passer sånn cirka til alle...
og vi setter av sted inn i snøværet med ryggsekk fra 80.-tallet og 
"imrovisert" skiklær... 
- alle de som føk forbi oss fikk seg dagens latter...
(kjekt å glede andre!!)
og jammen var vi flinke vi som ikke hadde stått på ski
på mange år.

Det gikk litt bedre etterhvert...

Svømmebasseng etter lang dag i snøen
taco og rødvin
Brettspill og samarbeid
Lange kvelder
tidlige morgener
Enda mere aking
(og de voksne damene var ikke mindre ivrige enn ungene i akebakken!)
og en liten svipptur i bassenget
før vi måtte reise hjem 

En super familie å reise på tur med 
Veldig lite selvhøytidelige

Og ALLE hadde det kjekt
Til og med storeprinsesse
som ikke var med ut på skitur...
Men synes det var kjekt å være inne i leiligheten for seg selv hele dagen
Være omringet av fine mennesker om kvelden
Spise god mat
(få litt ekstra snop siden hun var eldst)
Spille spill
Sitte oppe lengst av alle sammen med de voksne
og ikke minst
skravle hull i hode på mamma etter at vi hadde lagt oss sammen i dobbeltsenga

-Så kjekt at du ble venn med (....)
sa lilleprins underveis
Sånn at vi fikk være med på denne fine turen! 
-da må vi invitere de ett sted også...

-Men vi har jo ikke noe sted å invitere de med til?
sier lilleprinsessen.
-Jo, vi har jo (fjell vi pleier å gå på tur)
Vi kan ta de med dit!!
Sier lilleprins.
Og det skjønne ekteparet svarer:
Å ja. Selvfølgelig vil vi være med DERE dit
Det gleder vi oss til!!

Ikke rart vi koser oss med disse menneskene!!  

Så trøtte, slitne med sekken full av våte vinterklær
og hodet og hjertet full av gode minner
var det en godt fornøyd gjeng som kom hjem i går kveld!

Mamma har kjøpt nye votter og støvler til lilleprins
-siden vi nå skal på fjellet og gradene der er blå..

Da han kom hjem fra skolen sier mamma:
- jeg har kjøpt noe til deg, det ligger oppe i stua.
Fort legges det til:
Det er ikke noe spennende altså, ikke leke eller noe...

-Sa du det for at jeg ikke skulle bli skuffet mamma?
svarte min lille prins.

-Ja, måtte mamma innrømme da.

-Du skuffer meg ALDRI du mamma!
sier den lille prinsen og smelter mammas hjerte totalt!  

- og både prins og prinsesse hopper opp i mammas armer og jubler av glede over ett par votter
kjøpt for 59 kroner på sparkjøp

Finfine barn jeg har!  

Before sex, you help each other get naked. 
After sex, you only dress yourself. 
Moral of the story;

in life, no one helps you once you're fucked..